Henrik E. Riises blogg

Hvis det er en debatt som ingen tør ta, så er det debatten om skolepenger ved universiteter og høyskoler. Dagens situasjon i sektoren for høyere utdanning og forskning preges i større og større grad av mangel på finansiering. Rundt om i landet står en hel masse dyrt vitenskaplig utstyr som institusjonene ikke har råd til å reparere.  Min personlige mening er derfor at en kanskje må begynne å se på alternative løsninger for å bidra til finansieringen av sektoren. Våre skandinaviske naboer har nettop vedtatt at studenter som kommer fra land utenfor EØS-Samarbeidet skal betale skolepenger.  En potensiell (og ikke minst sannsynlig) følge av dette er et økt antall internasjonale studenter som søker til Norge.

Statssekretær Lekve uttalte i Universitetsavisa at internasjonale studenter med utdannelse fra Norge er gode brobyggere og ambassadører i sine hjemland…det kan så være, men skal det gå på bekostning av våre egne studenter? En høy andel utenlandske studenter som kommer til Norge og får gratis utdanning for så å reise hjem igjen uten å legge igjen noenting er ikke spesielt fornuftig fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.  Jeg mener det er på høy tid at man tar debatten om finansiering av sektoren før det blir for sent, det vil det fort bli.

En annen liten kuriositet fra Lekve er at han utfordrer Høyre på at man bør sette dette på dagsorden. Sist jeg sjekket var det…desverre ikke oss som hadde regjeringsmakten…

-Henrik

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Den 19. April kunne man på Mette Hanekamhaugs blogg på VG lese at Fremskrittspartiet ønsker å legge ned lånekassen.  Jeg er selv kunde hos lånekassen, og kjenner meg ikke igjen i den dårlige service som blir skissert i hennes blogg, tvert i mot.  Dette skal jeg allikevel avstå fra å spekulere i da jeg selv tror det er høyst individuelt hvordan man opplever service. Jeg vil heller fokusere på hva man kan gjøre for at ordningene blir bedre for studentene.

Ønsker vi i Høyres Studenterforbund å legge ned lånekassen? Nei, det gjør vi ikke. Vi mener at lånekassen (med en del forandringer) bør få bestå som institusjon. Det er i hovedsak tre viktige grep jeg mener må til for at lånekassen skal tjene sitt formål. Den må konkurranseutsettes, av samme grunner som Mette Hanekamhaug nevner i sitt blogginnlegg.

Konkurranse gir muligheten til

• Bedre individuell oppfølging
• Bedre nedbetalingsordninger
• Fordelaktige gebyr og renteordninger
• Selv å velge tjenestetilbyder
• Forbedring av bankers forhold til studenter

De neste to punktene jeg vil foreslå er spesifikke punkter som lar seg gjennomføre uavhengig av eventuell konkurranseutsetning!

Det første punktet er den velkjente ellevte måneden med studiestøtte. Argumentene er for de fleste velkjente. Det bunner ut i at studentene nå ikke er ferdig med eksamensavvikling før juni, og derfor sitter uten midler til å betale husleie og mat i juni måned. Dette resulterer i at studenter må jobbe for å kunne klare seg gjennom eksamensperioden, noe som selvsagt går ut over resultatene.

Det siste og ja punktet dreier seg om at vi ikke ønsker at inntektene studentene har i sommermånedene skal medregnes i det inntektsgrunnlaget som lånekassen benytter når de avgjør hvorvidt du skal få fullt lån og stipend eller ei. Dette er etter min mening helt logisk, man mottar ikke noen form for støtte fra Lånekassen i sommermånedene og man burde derfor slippe å ha denne perioden som en del av inntektsgrunnlaget. Det studentene lærer med dagens ordning er jo at hvis man bruker sommeren på å skaffe seg relevant arbeidserfaring ved å jobbe så blir man straffet med mindre stipend. Spør du meg , så skal det lønne seg å jobbe!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende